Elisabeth Jacquet de la Guerre

1665-1729

3. november 2018

kl.16:00

Den tidligste informasjon om Elisabeth Jacquet de La Guerre er et oppslag i Paris-magasinet «Mercure galant» i juli 1677, hvor hun ble portrettert som et vidunderbarn, som «synger avansert musikk, akkompagnerer seg selv og andre med cembalo på en uforlignelig måte. Hun akkompagnerer stykker og spiller dem i alle tonearter […] i fire år har hun opptrådt med disse ekstraordinære evnene, og fortsatt er hun bare 10 år». 

 

Som barn tiltrakk hun oppmerksomheten til Ludvig XIV og ble tilknyttet hoffet gjennom Mme de Montespan. I 1684 giftet hun seg med organisten Marin de La Guerre, og opprettholdt kontakten med kongen, som oppmuntret hennes kreative evner ved å være til stede på fremføringer av hennes komposisjoner og tillate at hennes publikasjoner ble dedikert til kongen. 16 år senere, som en fortsatt ung enke, begynte Mme de La Guerre å gjøre cembalo-opptredener i sitt hjem, inntil hun trakk seg fra offentligheten i 1717. Hun oppnådde stor anerkjennelse gjennom artistiske aktiviteter, og kort etter hennes død i 1729 ble det utformet en medalje til ære for henne, med hennes portrett og følgende inskripsjon: «Med de store musikerne konkurrerte jeg for premien». 

 

La Guerres cembalo-komposisjoner er viktige av flere grunner: For det første var hun blant de svært få franske komponistene som publiserte en samling av cembalo-stykker i det 17. århundre; de andre var Chambonnieres, Lebegue, and D’Anglebert. For det andre var La Guerre den eneste franske komponisten som publiserte i både det 17. og 18. århundre, og hennes samlinger belyser derfor på en unik måte de skiftende retningene i tidens cembalo-musikk. 

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now