(1805 - 1847)
05. mai 2018 kl.16:00
Galleri Athéne
Hilde Chapman, fiolin
Anna Helgadottir, cello
Monica Tomescu-Rohde, piano
Fanny Hensel vokste opp i en velstående og høyt kultivert familie i Berlin. Hun og hennes yngre brødre og søster Felix, Rebecca og Paul fikk alle utmerket utdannelse. Faren, bankmannen Abraham Mendelssohn Bartholdy, og hans kone Lea oppdaget raskt Fannys eksepsjonelle musikalske talent og, akkurat som hennes bror Felix, gikk hun i lære hos de beste musikklærerne som var tilgjengelige. I 1816, under et lengre opphold i Paris, studerte barna piano med Marie Bigot de Morogues, som hadde en høy stjerne hos Haydn og Beethoven.
Etter å ha kommet tilbake til Berlin, fikk de leksjoner hos den velkjente Beethoven-tolkeren Ludwig Berger. Abraham Mendelssohn hyret den samvittighetsfulle Carl Friedrich Zelter, en venn av Goethe og direktør for Berliner Singakademie, for å lære sine barn musikkteori og komposisjon. Fanny ble snart kjent med Mendelssohns vennekrets, ikke bare som en utmerket pianist, men også som komponist av sanger (Lieder) og pianostykker.
Mens Felix utdannelse inkluderte lange reiser, og han fikk prøve seg som dirigent og pianist og ble kjent med de berømte musikerne i tiden, hadde Fanny mange restriksjoner. I en alder av 14 påminnet faren henne om å konsentrere seg om sin fremtidige rolle som kone og mor. Hennes musikalske aktiviteter gikk ikke utover grensene til Mendelssohns sirkel: Offentlige konserter og publisering av musikalske verk ble derimot ikke ansett som kvinnelige aktiviteter.
Likevel, Fanny Hensel var i stand til å nå i det minste en liten sirkel av konsertgjengere ved å presentere sine arbeider i «Sonntagsmusiken» som ble etablert tidlig på 1820-tallet. Disse konsertene ble stadig mer besøkt i løpet av årene hvor Fanny presenterte sine arbeider, noe som kompenserte litt for noen av restriksjonene hun ble tvunget til å leve med.
I 1839/40 var familien Hensel endelig i stand til å oppfylle et langvarig ønske: De brukte et år på å reise i Italia. Dette året var blant de lykkeligste i Fannys liv. I Italia fikk hun endelig anerkjennelse for sitt arbeid utenfor familiens sirkel, og ble kjent med ulike musikere som verdsatte hennes arbeid og støttet hennes kreativitet.
Det var bare i hennes siste leveår at Fanny, oppmuntret av familievennen Robert von Keudall og til tross for hennes brors sterke innvendinger, fant mot til å få publisert sine arbeider systematisk. I 1846 utkom således noen Lieder, en a cappella korsang og pianostykker med opus nummer 1 til 7.
Hun skulle ikke få gjennomført videre publikasjon av sine verker: Fanny Hensel døde av et slag under en øvelse for en av hennes "Sonntagsmusiken" 14. mai 1847. Etter hans søsters død falt Felix Mendelssohn i en dyp depresjon; han døde plutselig 4. november samme år. På forespørsel fra svogeren Wilhelm Hensel hadde han ordnet det slik at flere av Fannys videre verker skulle bli publisert. De utkom i 1850. Og i 1987 begynte Furore Verlag å publisere hennes tidligere upubliserte verker. I dag regnes Fanny Hensel, født Mendelssohn, som en av de viktigste komponistene fra den romantiske perioden.
http://www.fannyhensel.de/hensel_eng/bio_frame.htm
